I Blått Oppdrag har jeg (Marion) fått æren av å lede oss gjennom et helt semester med kaos, moro, og litt mer kaos. Forhåpentligvis ser vi tilbake på prosjektet i juni, og innser at det egentlig var mest moro.

Hva vil det egentlig si å være prosjektleder? Kort sagt handler det om å holde fast i mange tråder samtidig, og helst unngå å miste taket. Sistnevnte kan til tider være utfordrende. Heldigvis for meg har jeg et selvkjørende team, som hjelper meg å holde fast i trådene hele veien.

Hvordan opplever jeg det å være leder?
Min opplevelse av prosjektlederrollen har endret seg mye fra jeg startet på innovasjon og prosjektledelse, til nå. Tidligere syns jeg det var skummelt å skulle lede andre gjennom et prosjekt. I dag tar jeg «utfordringen» på strak arm og gleder meg til å lære underveis i prosessen.

Hittil har lederrollen dreid seg mest om å holde orden på planleggingen av prosjektet. Det har i stor grad handlet om å holde tidsfrister gitt av oppdragsgiver, i tillegg til å lage tidsfrister for oss i teamet, og passe på at de holdes.

Et annet element å holde fast i er såkalte styringsdokumenter. Enkelt og greit hjelper de oss å styre prosjektet i riktig retning. For mange kan denne biten være kjedelig, men jeg er ikke som alle andre. Personlig liker jeg å sitte og formulere (og omformulere) dokument på dokument. Da med god hjelp i form av rettlesing av de to andre.

Videre utover i prosjektet vil lederrollen også inkludere å holde styr på det praktiske, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til veien videre.

Hva gjorde at jeg ønsket rollen som prosjektleder?
Jeg ble egentlig mer tildelt rollen enn at jeg ønsket meg den. I det jeg fikk beskjeden «vi ønsker at du er prosjektlederen i dette prosjektet» merket jeg at jeg ble smålig stresset. Hvordan skulle jeg klare å lede oss tre gjennom et prosjekt som varer i et halvt år? Riktig nok er det et lite prosjekt sammenlignet med mange andre, men for meg er det et stort et. Skal dog innrømme at det ikke tok lange tiden før jeg takket pent ja, og gledet meg til veien videre.

Hvordan opplever jeg teamet?
Tidligere har jeg jobbet mye med Ola og Stian, og er godt kjent med deres styrker og svakheter i denne typen arbeid. Jeg må innrømme at noe av det jeg verdsetter mest er hvor selvstendige de er. Det er ingen tvil om at de er i stand til å ta egne avgjørelser, som også er riktige avgjørelser for prosjektet. Som oftest får jeg en telefon som lyder «jeg gjorde sånn her» eller «jeg tenker at vi kan gjøre sånn her», og det er sjeldent jeg ikke er enig i det som sies. De gangene jeg derimot ikke er helt enig, er det ingenting i veien for å finne en løsning vi begge/alle er fornøyd med.

Hvordan opplever jeg prosjektet?
I høst var jeg med å skape grunnlaget for prosjektet, så det å få være med å teste det i praksis føles nesten uvirkelig. Arbeidet i høst dreide seg aller mest om å planlegge hvordan prosjektet kunne gjennomføres, og få det godkjent som et emne av høgskolen. I tillegg jobbet vi med å kartlegge hvilke interessenter som var nødvendige for å gjennomføre prosjektet.

Alt i alt er det veldig morsomt å være prosjektleder. Jeg gleder meg aller mest til å se tilbake på denne tiden i juni, og se utviklingen fra dokumenter og planlegging, til bilder og videoer av den faktiske gjennomføringen. Det å ha muligheten til noe som dette med et team som dette er helt fantastisk.