Fanget opp av
Month: februar 2022

Hvordan er det å være prosjektleder?

Hvordan er det å være prosjektleder?

I Blått Oppdrag har jeg (Marion) fått æren av å lede oss gjennom et helt semester med kaos, moro, og litt mer kaos. Forhåpentligvis ser vi tilbake på prosjektet i juni, og innser at det egentlig var mest moro.

Hva vil det egentlig si å være prosjektleder? Kort sagt handler det om å holde fast i mange tråder samtidig, og helst unngå å miste taket. Sistnevnte kan til tider være utfordrende. Heldigvis for meg har jeg et selvkjørende team, som hjelper meg å holde fast i trådene hele veien.

Hvordan opplever jeg det å være leder?
Min opplevelse av prosjektlederrollen har endret seg mye fra jeg startet på innovasjon og prosjektledelse, til nå. Tidligere syns jeg det var skummelt å skulle lede andre gjennom et prosjekt. I dag tar jeg «utfordringen» på strak arm og gleder meg til å lære underveis i prosessen.

Hittil har lederrollen dreid seg mest om å holde orden på planleggingen av prosjektet. Det har i stor grad handlet om å holde tidsfrister gitt av oppdragsgiver, i tillegg til å lage tidsfrister for oss i teamet, og passe på at de holdes.

Et annet element å holde fast i er såkalte styringsdokumenter. Enkelt og greit hjelper de oss å styre prosjektet i riktig retning. For mange kan denne biten være kjedelig, men jeg er ikke som alle andre. Personlig liker jeg å sitte og formulere (og omformulere) dokument på dokument. Da med god hjelp i form av rettlesing av de to andre.

Videre utover i prosjektet vil lederrollen også inkludere å holde styr på det praktiske, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til veien videre.

Hva gjorde at jeg ønsket rollen som prosjektleder?
Jeg ble egentlig mer tildelt rollen enn at jeg ønsket meg den. I det jeg fikk beskjeden «vi ønsker at du er prosjektlederen i dette prosjektet» merket jeg at jeg ble smålig stresset. Hvordan skulle jeg klare å lede oss tre gjennom et prosjekt som varer i et halvt år? Riktig nok er det et lite prosjekt sammenlignet med mange andre, men for meg er det et stort et. Skal dog innrømme at det ikke tok lange tiden før jeg takket pent ja, og gledet meg til veien videre.

Hvordan opplever jeg teamet?
Tidligere har jeg jobbet mye med Ola og Stian, og er godt kjent med deres styrker og svakheter i denne typen arbeid. Jeg må innrømme at noe av det jeg verdsetter mest er hvor selvstendige de er. Det er ingen tvil om at de er i stand til å ta egne avgjørelser, som også er riktige avgjørelser for prosjektet. Som oftest får jeg en telefon som lyder «jeg gjorde sånn her» eller «jeg tenker at vi kan gjøre sånn her», og det er sjeldent jeg ikke er enig i det som sies. De gangene jeg derimot ikke er helt enig, er det ingenting i veien for å finne en løsning vi begge/alle er fornøyd med.

Hvordan opplever jeg prosjektet?
I høst var jeg med å skape grunnlaget for prosjektet, så det å få være med å teste det i praksis føles nesten uvirkelig. Arbeidet i høst dreide seg aller mest om å planlegge hvordan prosjektet kunne gjennomføres, og få det godkjent som et emne av høgskolen. I tillegg jobbet vi med å kartlegge hvilke interessenter som var nødvendige for å gjennomføre prosjektet.

Alt i alt er det veldig morsomt å være prosjektleder. Jeg gleder meg aller mest til å se tilbake på denne tiden i juni, og se utviklingen fra dokumenter og planlegging, til bilder og videoer av den faktiske gjennomføringen. Det å ha muligheten til noe som dette med et team som dette er helt fantastisk.

Møt Stian

Møt Stian

Sist men ikke minst er det Stian sin tur ut i ilden. Hvis vi kommer gående så er det garantert han du hører først. Du møter han sjeldent med noe annet enn et bredt smil om munnen og alltid et svært «HÆLLÆ!». Stian er også selvutnevnt «pappaen» i gruppa. Han passer på at resten av gruppa får i oss næring og ikke minst kommer oss opp til riktig tid på morgenen.  

Stian er kaninen (vegetarianeren) i gruppa. Han kommer stadig med nye fascinerende oppskrifter og har alltid noe godt på lur til lunsj. Hvis du virkelig skal imponere Stian med mat må du servere curry gryte med kikerter og linser. Det er klart favoritten til bestefar.   

Etter lange intense dager med prosjektplanlegging, idemyldring og diskusjoner, drar Stian rett hjem for å være med familien sin. To små troll og en herlig kone som finner på alt mulig gøy. Når småtrolla har lagt seg så lener Stian seg tilbake i sofaen med fruen og nyter en god film, helst Batman, Iron Man eller egentlig en eller annen film som slutter på «…man».  

Innovasjon og prosjektledelse var midt i blinken for Stian. Etter å ha vært i barnepermisjon og tid for å reflektere, fikk han en ny gnist og en vilje til å være med på endringene som skjer i verden og fremtiden. «For meg ble det logisk at verden kom til å møte store utfordringer i møte med klimaendringene og konsekvensene som følger.» Så da falt valget naturlig nok til en linje hvor det er i fokus fra dag en.   

Stian er motoren til teamet. Jobber og sliter jevnt og trutt. Iblant lurer jeg (Ola) på om hvordan det er mulig å ha så mye energi. Han pusher og utfordrer oss til å gjøre oppgaver som kan virke litt skumle og det er vi evig takknemlige for.  

Ofte hørt: «Vet du hva? [… Sett inn 7 minutter historie om ungene…. med bilder her]» 

Funfact: Stian endrer aldri energinivået sitt om morgenen uansett hvor mange ganger vi har sagt at han må vente til vi andre har våknet og fått i oss en kopp (eller ti) med kaffe.  

Favorittbok: Start with why – Simon Sinek 

Møt Marion!

Møt Marion!

Noe av det beste jeg vet med prosjekter er menneskene, så vi fortsetter introduksjonene!

Struktur møter arbeidsjern i en introvert skravlesjuk hundeelskende pakke. Med en egenskap til å skape system og orden blant selv de mest rotete av oss finner Marion en måte å navigere mellom perfeksjonisme og sympati. Om du skulle være så heldig å få arbeidet ditt vurdert av henne, skriver du fort om halvparten av den, men du smiler mens du gjør det.

Marion har i løpet av disse 2,5 årene levert til gull, igjen og igjen og igjen. Dette på tross av 2 x 100% studier, oppdra 2 firbeinte og en haug med andre prosjekter som f.eks forprosjektet til denne bacheloroppgaven. Vi måtte lete etter tidsmaskiner og ekstra timer når hun viste frem ny strikkede gensere i mellom alt annet…

I teamet er Marion flink til å la seg bli hørt med en magisk egenskap til å holde seg til saken. Kvaliteten på arbeidet kommer først og veien dit skapes med ærlighet. Og om du skulle finne på å spørre, så er design definitivt en viktig del av rapporter (ta det fra en som spurte…).

Marion søkte innovasjon og prosjektledelse (IPL) i søken om gründerdrømmen. Hun ønsket å skape den rundt hundene sine og lage et personlig lite univers av hunder. Drømmer endrer seg dog på veien og Marion har blitt introdusert for UX-design og begynte like godt å studere UX i tillegg til IPL. Valget av Blått Oppdrag som bachelor finner vi nok i nysgjerrigheten til Marion og hun sier selv at tanken på å la havet teste teorien og se hvordan det faktisk funker i praksis styrte valget hennes.

Imellom studier, hunder, samboer og strikketøy finner du henne slurpende på cola og carbonara gråtende foran Løvenes Konge (Ja særlig… Marvel Endgame more like it!). Men det er fint lite som slår Thelma og Taro (hundene) i fullt firsprang i hundeparken.

Marion er et arbeidsjern av de sjeldne og er detaljorientert etter note. Hun gir oss en struktur vi ikke kan være foruten og hun elsker å le av våre elendige vitser.


Ofte hørt: «Vet dere hva Thelma gjorde?! [Sett inn stolt hundemammaøyeblikk historie (tidshorisont: mer enn 5 minutter)]

Også ofte hørt: «Jeg laga en gantt jeg!»

Favorittbok: (Stian! Du vet det finnes folk som ikke liker å lese?!) Looking for Alaska – John Green