Blått Oppdrag

Nå har vi endelig gjennomført! Det ble noe helt annet enn det vi så for oss i januar, men vi er så fornøyde! Det har vært en glede å kunne samle så mange mennesker under tarpen mens regnet har bøtta ned på utsiden. Vi har ledd, diskutert og delt gode historier, alt som skal til for å skape god stemning på tross av at værgudene holdt sola gjemt mesteparten av tiden.  

Vi har gjennomført en workshop 15 meter fra stranda i telt og hengekøye! Med regnet hamrende ned har vi utfordret studenter til å tenke kreativt og utforske problemstillinger knyttet til bærekraft i turistnæringen. Vi har latt de utforske nanoturisme, et begrep som er på vei til å ta turistnæringen med storm og som forhåpentligvis er med på å minimere avtrykket næringen har på planeten vår.  

I all hovedsak handler denne oppgaven om å levere et veikart for hvordan vår lærer kan gjennomføre slike aksjoner senere i emnet «ledelsesutvikling». Vi er av den tro at ledelse trenes i praksis og ikke i klasserommet. Derfor tok vi studentene med ut slik at kunne plassere de i et miljø som krevede noe mer enn hverdagen. Det var noen punkter vi anså som viktig å treffe for å skape en arena der en leder kan få prøvd seg.  

1. En følelse av isolasjon 
   – Det uforutsette som oppstår, må løses uten å nødvendigvis kunne lene seg på omgivelsene 

2. En oppgave som krever å opprettholde engasjementet over tid. 
   – Alle kan ha en workshop på 3 timer. Det krever mer av deg når det strekker seg over flere dager.   

3. Logistikk 
   – Det er mye som skal klaffe når man har med seg flere mennesker ut på en gang. Logistikken krever mye av den som leder.  

4. Holde tak i flere interessenters ønsker 
   – Det er mange som vil ha en bit av kaka. Vi vil la lederen føle på det å måte ta høyde for interessene til flere interessenter på en gang.  

I løpet av våre regnfulle dager på Askedalstangen har vi fått muligheten til å navigere igjennom alle disse punktene. Enten det er ny informasjon fra interessenter, dalene motivasjon i regnet eller 20 kg mat som skal fraktes 3 km i ulent terreng.  

Det hele avsluttet vi på fredagen med en tilbakemeldingsrunde, hvor Ola fikk tilbakemeldingene. 360° tilbakemelding la grunnlaget for god dialog, og mange veldig fine tilbakemeldinger. Resultatet av gjennomføringen, og metodikken deler vi i bacheloroppgaven og under EXPO 9. og 10. Juni.  

Nå går vi inn i siste fase av prosjektet. Nå skal vi evaluerer prosjektet og få alt sammen ned på papiret.  

Som du allerede vet, skal vi bruke 360° feedback under prosjektet. Det er mulig at vi har klart å holde dette hemmelig, men vi har aldri brukt denne metoden før. Spenstig, ikke sant?! Det syns vi i alle fall. Har du hørt om prototyper? Du kan se for deg en prototype av en metode, for det er akkurat det vi har gjort denne uka.

Alle vet vel hva prototyper er? Det er de litt shabby figurene man lager av produkter, for å teste de før de lanseres på markedet. Når man har testet prototypen, gjør man endringer basert på tilbakemeldingene man får. For å så gjenta prosessen til man har et lanserings klart produkt.

Hvis du ser for deg oss tre sitte sammen og skape en slags prototype av metoden så har du ganske så rett. Denne uka har vi nemlig fått med oss gjengen fra River Reborn og skapt en arena der de tok i bruk metoden, mens vi 3 satt som fluer på veggen og fulgte med på drøftingene og refleksjonene som dukket opp.

Gjett hva som skjedde videre!! Okei, vi kan avsløre det. Vi fikk tilbakemeldinger på hvordan vi hadde lagt opp løpet. Tilbakemeldingene ble flittig brukt til å gjøre endringer før neste gjennomføring.

Etter gjennomføringen og tilbakemeldingene, brukte vi dataen til å gjorde utbedringer før vi testet enda en gang. Denne gangen var det meg (Marion), som var i fokus. Vi gjennomførte metoden internt med prosjekteier og veileder Gunnar Andersson. Nok en gang fikk vi nye innspill på hvordan vi kan gjennomføre dette bedre.

Det vanskeligste med å gå i gang med disse testene er å innrømme for seg selv at vi faktisk ikke lager det perfekt første gangen. Noe som betyr at vi må vise frem «babyen» vår og la noen andre fortelle oss hva som er feil med den. Det svir litt først, men det er så sykt deilig når vi ser resultatet. Vi har helt klart dratt nytte av å gjennomføre denne metoden flere ganger, og i tillegg få tilbakemeldinger fra eksterne.

Vi kan ikke gjøre annet enn å sette pris på at vi har så flotte mennesker rundt oss!

Tusen takk til River Reborn og Gunnar Andersson for tiden deres! Vi setter pris på dere!

Som vi skrev om forrige uke skjer det mange endringer, og vi skal ikke legge skjul på at det periodevis har vært fristende å arrangere et «pity-party» fremfor å lage tidenes workshop. Heldigvis er vi en gjeng som elsker å sparke hverandre bak når noen depper, så vi har fått ballen til å rulle igjen og planen nærmer seg ferdig.

Målet er fortsatt det samme; Vi skal gjennomføre en pilot i emnet «Ledelsesutvikling» på vegne av Gunnar Andersson ved Høgskolen i Østfold.

Veien dit er derimot endret.

For oss har det vært viktig å skape en annerledes arena der vi faktisk får muligheten til å ta studenter og interessenter ut av bobla og gi de rom til å reflektere, diskutere og se på problemstillingene fra flere vinkler.  Vi ønsket også å skape en arena der lederen av arrangementet vil kjenne på utfordring og mestring i løpet av arrangementet.

Vi samler derfor 15-20 mennesker ved idylliske Askedalstangen like utenfor Torsnes i Fredrikstad. Her skal vi tilbringe 3 døgn sammen, fritt fra distraksjoner utenfra. Her skal vi sammen komme frem til løsninger på problemstillinger presentert av Visit Fredrikstad og Hvaler. Vi bygger arrangementet på metodikk fra Design Thinking og vil kjøre denne prosessen over alle dagene, og torsdag skal vi presentere hva vi er kommet frem til.

Ola leder oss igjennom uka, og fredag bruker vi på å gå igjennom vår opplevelse av han som leder og gir han tilbakemeldinger. Vi bruker metoden 360 graders tilbakemelding til å veilede oss igjennom tilbakemeldingsprosessen før vi går igjennom resultatet. Hensikten er at Ola skal sitte igjen med kunnskapen om hvilke styrker han har og hva han trenger å jobbe med.

Vi velger å bygge en arena vekk fra skolebenk og konferansehaller da vi er sterkt overbevist om at ledelse trenes best i praksis. Vi lar teorien forme arenaen, men vi er avhengig av den praktiske erfaringen for å kunne reflektere rundt egne handlinger i situasjoner som ellers er vanskelige å tenke seg til. Derfor samler vi en gjeng med herlige mennesker sammen og lar Ola lede oss igjennom prosessen.

Nå nærer vi oss veldig og vi gleder oss enormt.

Når vi startet dette prosjektet i januar, hadde vi et bilde av hvordan dette prosjektet kom til å bli. Vi skulle seile fra Fredrikstad og kunne bruke 5 dager på havet sammen med spennende og nysgjerrige mennesker. Dessverre er vi nødt til å snu oss om og løse oppgaven på en litt annen måte.  

I møte med den finansielle partneren med prosjektet har vi kommet frem til at vi ikke klarer å tilfredsstille effektene og verdiene de ønsker å oppnå uten at vi legger våre egne på hylla. Etter å ha drøftet dette ble vi enige om at det er bedre å ta et par steg tilbake, takke nei til midlene og gå på oppgaven fra andre vinkler. I retrospekt ser vi at dette sannsynligvis kommer av at vi ikke har satt oss godt nok inn i hva de finansielle partene ønsket å oppnå og hva vi måtte strekke oss etter for å kunne få deres støtte.  

Dette kjennes umiddelbart tungt ut, og det er kjedelig å melde til planlagte partnere at det ikke blir noe allikevel. Det skal likevel sies at det er veldig godt å oppleve støtten blant medstudenter. O vi har skrevet om tidligere, har flere stilt opp til kreative workshops for å finne nyte måter å gå fremover.  

Vi er enige om at dette er en lekse som kommer til å være lett å huske når vi går inn i nye prosjekter, så selv om det smaker litt dårlig akkurat nå kommer det en tid der dette kun er noe vi lærte mye av.  

Nå jobber vi med å lande de siste delene av «plan B» og vi skal samle det litt mer før dere får høre mer om det. Men vi skal hvert fall holde på sjølufta og vi skal skape mange spennende utfordringer for de som blir med oss.  

Igjennom dette prosjektet skal vi bruke en rekke metoder for å sikre et godt resultat. En av hovedmetodene som vi skal ta i bruk og evaluere er 360° Feedback metoden. Metoden omhandler lederutvikling, og gjøres ved å gi feedback fra flere ledd i organisasjonen til en utvalgt leder.  

Metoden går ut på å skaffe innsikt om hvordan lederen i fokus blir oppfattet, handlinger som blir gjort og hvordan personen leder. Tilbakemeldingene skal komme fra flere ledd i organisasjonen. Kollegaer som er likestilt ansatte under og ledere over lederen i fokus, samt eventuelt eksterne interessenter som har jevnlig kontakt. Målet til 360° feedback metoden er å gi lederen i fokus et godt grunnlag av gode og konstruktive tilbakemeldinger. Dette vil gi lederen i fokus en bedre forståelse av sin rolle som leder og forbedre seg.  

Innsamlingen av tilbakemeldingene gjøres igjennom anonyme intervjuer eller en spørreundersøkelse. I forkant av spørsmålene velger lederen noen områder det skal fokuseres på gjennom tilbakemeldingen og spørsmålene utformes dermed nøye for å kunne gi ønsket effekt. Dataen blir samlet opp og analyseres av lederen i fokus med en veileder som har god kjennskap til metoden. Resultatet skal bidra til å skape en kultur for gode tilbakemeldinger i organisasjonen og videre fokus på utvikling av ledere.  

Jeg (Ola) skal være prosjektleder for gjennomføringen av Innovasjonscampene som skal foregå i mai måned. Jeg skal være lederen i fokus under denne uken og senere få tilbakemeldinger av prosjekteier, interessenter, deltakere og teammedlemmene i form av 360° feedback metoden.  

Etter gjennomføringen av metoden skal vi evaluere selve metoden og hvilken effekt den hadde. Evalueringen vil foregå ved å benytte metoden læringshistorie. Dette er en metode teamet er godt kjent med og har gjennomført tidligere i studieløpet i emnet Organisasjonsutvikling.  

Dette ser jeg på som en utrolig mulighet for å få bedre kjennskap til metoden, samt bedre forstå rollen som prosjektleder og utvikle meg til å bli en enda mer robust og god leder. Jeg ser spesielt frem til å få et innblikk i hvordan mine handlinger og avgjørelser blir oppfattet og hvordan jeg kan bli bedre til å håndtere personene. Og ikke minst håper jeg på at metoden vil avdekke ting som jeg ikke viste fra før og gi meg muligheten til å bli mer oppmerksom til senere prosjekter eller ved en fremtidig jobb.  

I Blått Oppdrag har jeg (Marion) fått æren av å lede oss gjennom et helt semester med kaos, moro, og litt mer kaos. Forhåpentligvis ser vi tilbake på prosjektet i juni, og innser at det egentlig var mest moro.

Hva vil det egentlig si å være prosjektleder? Kort sagt handler det om å holde fast i mange tråder samtidig, og helst unngå å miste taket. Sistnevnte kan til tider være utfordrende. Heldigvis for meg har jeg et selvkjørende team, som hjelper meg å holde fast i trådene hele veien.

Hvordan opplever jeg det å være leder?
Min opplevelse av prosjektlederrollen har endret seg mye fra jeg startet på innovasjon og prosjektledelse, til nå. Tidligere syns jeg det var skummelt å skulle lede andre gjennom et prosjekt. I dag tar jeg «utfordringen» på strak arm og gleder meg til å lære underveis i prosessen.

Hittil har lederrollen dreid seg mest om å holde orden på planleggingen av prosjektet. Det har i stor grad handlet om å holde tidsfrister gitt av oppdragsgiver, i tillegg til å lage tidsfrister for oss i teamet, og passe på at de holdes.

Et annet element å holde fast i er såkalte styringsdokumenter. Enkelt og greit hjelper de oss å styre prosjektet i riktig retning. For mange kan denne biten være kjedelig, men jeg er ikke som alle andre. Personlig liker jeg å sitte og formulere (og omformulere) dokument på dokument. Da med god hjelp i form av rettlesing av de to andre.

Videre utover i prosjektet vil lederrollen også inkludere å holde styr på det praktiske, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til veien videre.

Hva gjorde at jeg ønsket rollen som prosjektleder?
Jeg ble egentlig mer tildelt rollen enn at jeg ønsket meg den. I det jeg fikk beskjeden «vi ønsker at du er prosjektlederen i dette prosjektet» merket jeg at jeg ble smålig stresset. Hvordan skulle jeg klare å lede oss tre gjennom et prosjekt som varer i et halvt år? Riktig nok er det et lite prosjekt sammenlignet med mange andre, men for meg er det et stort et. Skal dog innrømme at det ikke tok lange tiden før jeg takket pent ja, og gledet meg til veien videre.

Hvordan opplever jeg teamet?
Tidligere har jeg jobbet mye med Ola og Stian, og er godt kjent med deres styrker og svakheter i denne typen arbeid. Jeg må innrømme at noe av det jeg verdsetter mest er hvor selvstendige de er. Det er ingen tvil om at de er i stand til å ta egne avgjørelser, som også er riktige avgjørelser for prosjektet. Som oftest får jeg en telefon som lyder «jeg gjorde sånn her» eller «jeg tenker at vi kan gjøre sånn her», og det er sjeldent jeg ikke er enig i det som sies. De gangene jeg derimot ikke er helt enig, er det ingenting i veien for å finne en løsning vi begge/alle er fornøyd med.

Hvordan opplever jeg prosjektet?
I høst var jeg med å skape grunnlaget for prosjektet, så det å få være med å teste det i praksis føles nesten uvirkelig. Arbeidet i høst dreide seg aller mest om å planlegge hvordan prosjektet kunne gjennomføres, og få det godkjent som et emne av høgskolen. I tillegg jobbet vi med å kartlegge hvilke interessenter som var nødvendige for å gjennomføre prosjektet.

Alt i alt er det veldig morsomt å være prosjektleder. Jeg gleder meg aller mest til å se tilbake på denne tiden i juni, og se utviklingen fra dokumenter og planlegging, til bilder og videoer av den faktiske gjennomføringen. Det å ha muligheten til noe som dette med et team som dette er helt fantastisk.

Sist men ikke minst er det Stian sin tur ut i ilden. Hvis vi kommer gående så er det garantert han du hører først. Du møter han sjeldent med noe annet enn et bredt smil om munnen og alltid et svært «HÆLLÆ!». Stian er også selvutnevnt «pappaen» i gruppa. Han passer på at resten av gruppa får i oss næring og ikke minst kommer oss opp til riktig tid på morgenen.  

Stian er kaninen (vegetarianeren) i gruppa. Han kommer stadig med nye fascinerende oppskrifter og har alltid noe godt på lur til lunsj. Hvis du virkelig skal imponere Stian med mat må du servere curry gryte med kikerter og linser. Det er klart favoritten til bestefar.   

Etter lange intense dager med prosjektplanlegging, idemyldring og diskusjoner, drar Stian rett hjem for å være med familien sin. To små troll og en herlig kone som finner på alt mulig gøy. Når småtrolla har lagt seg så lener Stian seg tilbake i sofaen med fruen og nyter en god film, helst Batman, Iron Man eller egentlig en eller annen film som slutter på «…man».  

Innovasjon og prosjektledelse var midt i blinken for Stian. Etter å ha vært i barnepermisjon og tid for å reflektere, fikk han en ny gnist og en vilje til å være med på endringene som skjer i verden og fremtiden. «For meg ble det logisk at verden kom til å møte store utfordringer i møte med klimaendringene og konsekvensene som følger.» Så da falt valget naturlig nok til en linje hvor det er i fokus fra dag en.   

Stian er motoren til teamet. Jobber og sliter jevnt og trutt. Iblant lurer jeg (Ola) på om hvordan det er mulig å ha så mye energi. Han pusher og utfordrer oss til å gjøre oppgaver som kan virke litt skumle og det er vi evig takknemlige for.  

Ofte hørt: «Vet du hva? [… Sett inn 7 minutter historie om ungene…. med bilder her]» 

Funfact: Stian endrer aldri energinivået sitt om morgenen uansett hvor mange ganger vi har sagt at han må vente til vi andre har våknet og fått i oss en kopp (eller ti) med kaffe.  

Favorittbok: Start with why – Simon Sinek 

Noe av det beste jeg vet med prosjekter er menneskene, så vi fortsetter introduksjonene!

Struktur møter arbeidsjern i en introvert skravlesjuk hundeelskende pakke. Med en egenskap til å skape system og orden blant selv de mest rotete av oss finner Marion en måte å navigere mellom perfeksjonisme og sympati. Om du skulle være så heldig å få arbeidet ditt vurdert av henne, skriver du fort om halvparten av den, men du smiler mens du gjør det.

Marion har i løpet av disse 2,5 årene levert til gull, igjen og igjen og igjen. Dette på tross av 2 x 100% studier, oppdra 2 firbeinte og en haug med andre prosjekter som f.eks forprosjektet til denne bacheloroppgaven. Vi måtte lete etter tidsmaskiner og ekstra timer når hun viste frem ny strikkede gensere i mellom alt annet…

I teamet er Marion flink til å la seg bli hørt med en magisk egenskap til å holde seg til saken. Kvaliteten på arbeidet kommer først og veien dit skapes med ærlighet. Og om du skulle finne på å spørre, så er design definitivt en viktig del av rapporter (ta det fra en som spurte…).

Marion søkte innovasjon og prosjektledelse (IPL) i søken om gründerdrømmen. Hun ønsket å skape den rundt hundene sine og lage et personlig lite univers av hunder. Drømmer endrer seg dog på veien og Marion har blitt introdusert for UX-design og begynte like godt å studere UX i tillegg til IPL. Valget av Blått Oppdrag som bachelor finner vi nok i nysgjerrigheten til Marion og hun sier selv at tanken på å la havet teste teorien og se hvordan det faktisk funker i praksis styrte valget hennes.

Imellom studier, hunder, samboer og strikketøy finner du henne slurpende på cola og carbonara gråtende foran Løvenes Konge (Ja særlig… Marvel Endgame more like it!). Men det er fint lite som slår Thelma og Taro (hundene) i fullt firsprang i hundeparken.

Marion er et arbeidsjern av de sjeldne og er detaljorientert etter note. Hun gir oss en struktur vi ikke kan være foruten og hun elsker å le av våre elendige vitser.

---

Ofte hørt: «Vet dere hva Thelma gjorde?! [Sett inn stolt hundemammaøyeblikk historie (tidshorisont: mer enn 5 minutter)]

Også ofte hørt: «Jeg laga en gantt jeg!»

Favorittbok: (Stian! Du vet det finnes folk som ikke liker å lese?!) Looking for Alaska – John Green 

Vi er nok flinkere til å snakke det vi skal gjøre enn å snakke om oss selv. Heldigvis kan jeg (Stian) få lov til å skrive om Ola og Marion litt uten filter i håp om å gi dere en forståelse om hvilke mennesker det er som flytter dette fjellet vi kaller Blått Oppdrag. Først ut er Ola!  

Vårt selvutnevnte matvrak blåser en frisk pust inn i samtalene og gir hjernen en mental kickflip med spørsmål som kan kaste deg ut av enhver fastlåst diskusjon. En ydmyk, uendelig empatisk fyr som kan få hvem som helst til å føle seg trygge.  

Ola er vår egen sportsidiot og spiller på B laget på Lisleby FK, men sport skal være gøy så en proffkarriere er ikke noe for Ola.  

I teamet er Ola ofte den siste prater, og når noen ikke er hørt er Ola på ballen for å få alle stemmen frem. Når han først deltar i samtalen er det klart at svaret er gjennomtenkt og som oftest langt mer jordnært enn noe annet som måtte være nevnt tidligere.  

Ola søkte innovasjon og prosjektledelse i søken etter et studie som kombinerte teori og praksis noe som også representerer valget av bacheloroppgaven. Muligheten til å gjennomføre et fysisk prosjekt som krever et så intenst dypdykk i ledelsesteori, var for godt til å la gå.  

Veien til Olas hjerte går som hos mange andre menn via magen og det finnes fint lite som slår en ekte Tæps burger med en seriøs mengde fries og dressing. Og favorittkur mot matkoma? Sofa, pils og Shawshank Redemtion!  

Ola er vår bauta og holder teamet forankret i jorda. Han gir oss en trygghet til å være oss selv, og en glede av å kunne ha det moro samtidig som vi jobber.   

---

Ofte hørt: «Jeg vil ikke være han som alltid drar opp militæret, men….[sett inn militær erfaring her]» 

Funfact: Ola sier Google konsekvent feil og kommer ikke til å snu om på det uansett hvor mange spasmer jeg får av hans uttalelse.   

Favorittbok: The subtle art of not giving a f*ck skrevet av Mark Manson  

---

Andre arbeidsuke med bacheloroppgaven er over og vi får gradvis samlet trådene. Starten er noe rotete og kaotisk som et hvert prosjekt, og vi koser oss med å kaste ideer frem og tilbake.

Vi er så heldige at vi er omringet av kjærlige mennesker som hjelper oss å se det vi ikke helt ser selv og det vi har hørt mest denne uka er «Hva er det dere egentlig skal gjøre?» «Det kommer ikke frem hva Blått Oppdrag er for noe…». Og det er kanskje ikke så rart… «Bruke havet til å trene ledelse». Det betyr mye for oss, men kanskje ikke så mye for dere som er rundt oss.

Oppdraget vårt i skrivende stund er todelt.

Hovedoppgaven vår er å gjennomføre en pilot for emnet (faget) Ledelsesutvikling. Et emne som skal lære studentene (du gjettet det) lederutvikling. I kjent stil ved innovasjon og prosjektledelse handler det om at studentene skal ut av komfortsonen og bruke teori knyttet til organisasjonsutvikling i praksis. I løpet av dette halvåret skal vi utforske metodikk som «360° tilbakemelding» noe de skal trenes mye på i emnet. Som et deilig kirsebær på toppen av denne kaka skal vi prøve ut en av de mulige aksjonene studentene skal igjennom. Noe som leder oss til kanskje den morsomste delen av prosjektet.

Sammen med lærere, studenter og samarbeidspartnere skal vi seile med en ekte skonnert (det er en skute for de som ikke er sjøvant). Planen per nå er å seile Fredrikstad – Danmark – Sverige – Fredrikstad og organisere innovasjonscamper sammen med søskeninstituttene i de forskjellige landene. Her skal vi alle få prøve oss som mannskap i ekte sjølivs ånd.

Som mye annet kommer dette til å endre form og farge flere ganger før vi faktisk skal ut å seile så vi kan love dere at vi er nesten like spente på resultatet av dette som det dere er.

Om du har tanker eller spørsmål knyttet til prosjektet hadde vi satt stor pris på om du sendte det vår vei, da det er mange deler av dette vi ikke nødvendigvis klarer å se selv.